Reiseblogg fra Travellerspoint

Skolestart og ny familie i Beijing

lost * 10000

sunny -3 °C

Siste dagen sammen i Beijing fikk vi sett det siste vi følte vi burde av sights. Vi gikk til Tiannaman Square igjenog inn i Den forbudte by. Det var et enormt område proppet med vakre utskjæringer og malerier på husene, og det var masse andre kinesiske turister. Noe som er ganske irriterende her, er at alle stirrer så uforskammet på oss. Det er akkurat som om vi er fra en annen planet og de aldri har sett skapninger som oss. Etter sightseeingen gikk vi for å få oss en matbit. Denne dagen ville vi bare spise den beste kinesiske maten, siden det var Vegards siste dag. Dessverre gjorde vi et dumt valg under lunsjen. Vi bestilte nudler og egg og nøtter som en rett, hvilket var herlig. Den andre retten trodde vi var en kjøttrett, men det vi fikk var den største suppebollen jeg noen gang har sett. Jeg hadde ikke luktesans men Vegard skøv den av instinkt fra seg med en gang den ble satt på bordet. Jeg prøvde en liten bit, og vi fant ut at den både smakte og luktet kloakk. Det var også noe som liknet lever, noe som liknet andestjerter og noe annet guffent som fløt rundt. Vi kom oss fort av gårde og gikk til en gate som kalles for Culture street på engelsk. Her var det butikker og mat fra ulike nasjonaliteter, og trange sidegater med kinesiske boder og mat av ulikt slag. Mase bråk og ubrukelige ting, men spennende. Vi gikk ganske langt, og kom etter hvert til utkanten av sentrum og fikk sett det mindre rike og en ganske så nedslitt del av Beijing. Nok en gang dro vi tilbake til yndlingsområdet vårt ved hutongene og gikk rundt der i frykt for å møte svensken fra kvelden før. Vi spiste det siste måltid, og smakte på favorittene våre for siste gang. Disse er kjøtt på pinne, churros med is og sjokolade og frukt på pinne (jordbær i Vegards tilfelle). Etter hvert som det nærmet seg kvelden følte vi at vi gikk inn i mer og mer vakuum-tilstand. Vi hadde bodd tett sammen i så lang tid, og nå skulle vi plutselig skilles. Hele situasjonen var ganske uvirkelig da vi gikk til hostellet, fikk bagasjen og Vegard fikk tak i en taxi til meg i gaten. Alt gikk veldig fort og plutselig ble Vegard mindre og mindre mens jeg satt i en taxi på vei mot det ukjente. Drosjesjåføren så på veibeskrivelsen mannen på hostellet hadde vært så snill å lage og startet å kjøre. Det føltes som vi kjørte i en evighet, mellom de opplyste skyskraperne. Turen skulle ikke ta mer enn 20 minutter og da vi nærmet oss en 45 minutter var både jeg og sjåføren litt stressa. Midt i den 5 felts store motorveien, ved et lyskryss, gikk han plutselig ut av bilen og bakover. Jeg kunne ikke se hva han gjorde i mørket, så jeg fikk hjertet i halsen og tenkte at nå ble jeg robbet. Det han faktisk gjorde, var å spørre drosjen bak om veien. Vi fortsatte å kjøre og kjøre, og kom til slutt frem til et område med veldige høye blokker. Der fortsatte vi å kjøre rundt og rundt og spørre og spørre tilfeldige folk etter hvor stedet jeg skulle bo var. Da jeg tilslutt ble sluppet av, var det greit å finne. Familien bor i tredje etasje i en kjempehøy blokk. Da jeg banket på ble jeg møtt av vertsmor, far og bestemor. Datteren deres sov, siden hun drar på skolen klokken fem om morgenen. Jeg trådte inn, fikk på meg et par av inneskoene deres, måtte vaske hende r og føtter og ble vist inn i leiligheten. Jeg hadde sett for meg en mye mindre leilighet, så ble utrolig positivt overrasket. Stedet er ganske fancy, og det sies at dette er den beste vertsfamilien til EF Beijing. Jeg deler rom med en fransk jente som har vært her i tre måneder, og som fungerer som en tolk for det meste av tiden. Vertsfaren kan litt engelsk så jeg klarer å kommunisere litt med han og med datteren deres. Med moren og bestemoren derimot, er det umulig å snakke. De snakker kinesisk til meg mens de ser på meg som om de venter at jeg skal forstå eller svare. Som regel gjentar jeg bare det de sier, som et lite barn, og legger på ”maa” på slutten, så blir de gjerne glade. Det er også den eneste familien som har trådløst internett, som vi ikke betaler for selv. Herlig. Det er også noen regler, om jeg brukte litt tid på å venne meg til. Når en kommer utenfra skal en vaske hendene og ansiktet med en gang, så ta på seg tøfler og egne klær for innebruk. Og det er virkelig fy og skam om man går på gulvet uten tøfler. Når jeg glemmer dem, hører jeg skrik og hyl og blir husjet tilbake på rommet for å finne dem. Jeg tror bestemoren er inne i leiligheten hele dagen. Hun er her hvertfall når jeg våkner og kommer hjem. Hun lager frokost til oss/meg. Og snakker g snakker hele tiden. Jeg tror hun ber meg kle på meg mer og spise mer, men jeg vet jo ikke. Jeg er bare nødt til å lese ansiktsuttrykkene hennes for å se om jeg gjør det hun mener jeg skal. Det tok overraskende kort tid før jeg begynte å føle meg hjemme her, og det er deilig å komme hjem etter en lang dag. Som regel fordi jeg har brukt ekstremt lang og unødvendig tid å på å finne veien hjem, fordi jeg har gått meg vill. Det skjer hele tiden, men jeg har fått en lapp med kinesiske tegn som jeg viser til folk for å vise hvor jeg har tenkt meg, som er enten hjem eller til skolen. Til frokost får jeg kokte riskorn i vann. Dette skal jeg spise med pinner, noe som er umulig om jeg ikke får en hel dag på meg. I dag fikk jeg sukker på, men jeg har også fått noe soya-kjøtt og en mørk sirup på. Jeg er utrolig lei av ris allerede, det er til alle måltider. Jeg får også et slags søtt rundstykke med sirup inni i tillegg til risen. Etter frokost drar jeg og Charleene (min franske roomie) sammen til skolen som regel. Vi tar bussen i 20minutter, noe som også er luksus i forhold tilde andre, som gjerne må ta subwayen eller bytte mellom ulike transportmidler. Skolen er i et business-område med masse høye skyskrapere. Skikkelig fancy område, hvor skolen ligger i niende etasje i CITC-tårnet. Rundt i dette området kryr det av folk i dress og fine biler, så nok en gang passer jeg ikke helt inn. Første skoledag vatr vi 16 nye elever, hvorav en del overført fra skolen i Shanghai. Vi tok en språktest og ble dagen etter delt inn i nivå og klasser. På nivå 1 som jeg er på er det vel 8 i klassen, men vi har mange av timene med nivå 2 eller hele skolen. Sangtime der vi synger kinesiske sanger og tai tsji boxingen er felles, i tillegg til matlaging og annet moro vi har noen ganger på ettermiddagen. Ellers er det skole fra halv ni til halv ett med ulike undervisningsformer, som lytting, uttale, iLAB og annet. Lunsjen er i en og en halv time, hvor vi går til kantinen i nederste etasje av bygget eller i en restaurant i området. Kantinen er alltid full og det er bare å velge mellom et hav av ulike kinesiske retter som ikke koster noe omtrent. Deretter er det skole fra to til halv fire. Etter skolen er det gjerne andre aktiviteter rundt i byen vi kan gjøre eller bare dra hjem eller bli værende på skolen. Skolen er en hel etasje, med kinesere som lærer engelsk i den ene delen og folk som lærer kinesisk i den andre. Det er et koselig og nytt lokale, og et bra sted å være. Første dagen gikk vi alle rundt i byen og så på sights og gater og ble kjent. Det er en veldig morsom gjeng, og de neste ukene kommer det flere og flere studenter. Onsdager er Juicy-dag for EFstudentene. Da drar alle til en Juicy bar, betaler 30 kroner og får fri bar hele kvelden. I dag var noen av oss å så på opera i Beijing Opera. Det var litt av et styr å komme seg dit, og jeg og en jente fra Holland ble til slutt nødt til å ta rickshaw til operaen. Når jeg kommer hjem fra skolen, er det gjerne middag mellom 6 og 7, avhengig av når moren kommer fra jobb. Det er pappaen som lager maten, og i går var jeg med å lagde middagen. Den består av en bolle medris til hver og fem eller flere ulike retter med grønnsaker og kjøtt. Herlig. Ellers har jeg blitt ganske syk, det måtte jo skje til slutt, etter å ha vært varm og kald om hverandre hele reisen. Stemmen er borte og jeg er egentlig helt utslått og hoster og hoster. Vertsfaren min kjøpte medisiner til meg, som har vil at jeg skal ta hele tiden. Jeg er ganske skeptisk til disse kinesiske medisinene som Charleene mener er ganske så sterke. Det er hyggelig å bli passet på, han sier at nå er jeg datteren hans, men det blir litt mye av og til. Men jeg tror det gjelder begge veier. I stad klarte jeg å sette fast nøkkelen min på utside av døra da jeg skulle låse opp, så jeg låste faktisk familien inne i leiligheten, mens jeg selv ikkeklarte å få ut nøkkelen. Det var en håpløs situasjon som endte med at faren måtte ringe naboen som kom med en tang og fikset. Da døren endelig gikk opp, fikk jeg blikket av han og han virket svært så skuffet/oppgitt. Når det kommer til skolen er det ganske vanskelig, spesielt siden vi har timer med de som er nivået over oss, og jeg har ikke helt begynt å studere ordentlig enda. Planen er å bruke helgen på det, men noe sier meg at det blir vanskelig det og, siden den er ganske fullbooket allerede den og. Derimot blir jeg bedre i engelsk, og det er jo også ønskelig. Været her er herlig, det er som norsk vår, strålende sol og mildt. Når jeg sier dette til de andre blir de helt fra seg og syns jeg er spesiell. Kan jo også legge til at toalettet til vertsfamilien står i stor kontrast til de fleste andre her, som er hull i gulvet. Toalettet deres har nemlig oppvarmet doring, og har en fjernkontroll på siden hvor man kan velge ulike funksjoner som vask, føning +++. Jeg har ikke studert disse så nøye, og jeg tror jeg holder meg unna knappene, for kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å ødelegge det på en eller annen måte. Det har gått i ett siden jeg begynte etappe nummer to på ferien min, og jeg håper ting roer seg litt etter hvert og at jeg kan få fordøyd alle inntrykkene snart!

Skrevet av cba007 04:18 Arkivert i Kina

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Godt å høre at du blir tatt vare på av din kinesiske familie:)

fra mamma

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint