Reiseblogg fra Travellerspoint

På toget fra Moskva til Irkutsk!

Fra dannelsesreise til restitusjonsreise

snow -34 °C

Vår siste dag i Moskva stod vi opp relativt tidlig, tok vår siste dusj på en god stund og kom oss til Arbat hvor vi fikk i oss kaffe og mat, klare til og tre inn i Kremlin. Vi kjøpte billetter og hadde en liten disput både med damen som solgte billetter og damen som skulle passe på sekkene våre. Alle ”samtaler” foregår på russisk for dem og engelsk for oss. De aller færreste vi har møtt snakker engelsk, og de fleste bryr seg ikke om at vi ikke forstår russisk, og stemningen blir derfor fort litt amper. Vi gikk inn i Kremlin, det begynte å snø lett og vi var nesten de eneste turistene der. Innenfor Kremlins gedigne røde mur, var både Senatet, Ivan den grusommes klokketårn og flere katedraler med gullkupler. Vi gikk litt omkring, nøye beskuet av pelskledde vakter og så på Tsar-kanonen og Tsar-bjellen. Tsar-bjellen er verdens største, på over 200 tonn, og vi måtte så klart klatre opp på den. Dette var ikke særlig populært og vi og våre medsvorne (en russisk far og sønn som tok bilde av oss og som vakten senere måtte blåse i fløyta etter, da de gikk ut i forbudt område). Vi gikk inn i de fem katedralene som er midt på plassen. Disse var superfine inni, dekorert med veggmalerier og gull. Det var relativt kaldt ute denne dagen, og det var en sann glede hver gang vi kom inn i en ny katedral. Vi var også innom tre utstillinger, en med smykker, en med klær de adelige en gang har brukt og en annen med begre og annet kirkelig utstyr. Vi observerte at det i hver katedral var ikke mindre enn tre som jobbet, gjerne opptil fem personer. Disse satt alle ved inngangen, derav en krysset av på billetten vår mens resten fulgte oss med øynene, men utenom dette foretok ingen seg noe. Vi er nysgjerrige på kostandseffektiviteten ved dette og om de virkelig tror vi skal stikke av med en de 3 meter høye kandelabrene. Men vi skal ikke skufle av arbeidet deres, inni en av katedralene hørte vi plutselig et jomende ”nooooooo!!”. Vi forstod etter litt at dette utbruddet var rettet mot oss, da vi nemlig stod og beundret mønsteret på en søyle og kjente på den med fingertuppene. Det viser seg at katedralene som er bygget av murstein, har fått et lag av ett eller annet glatt materiale oppå, som det igjen er malt helt perfekte mursteiner på. Vel ute av Kremlin, satte vi kursen mot Gulag museet, som er rett ved Tverskoy District. Vi trengte først kontanter, men det viste seg å være null bankomater i mils omkrets og da vi endelig fant en oppdaget vi at Vegards kort har nådd maksgrensen på uttak denne måneden. Litt panisk stemning igjen, men vi fikk ringt banken og en hjelpende mor og inntatt et god måltid på Moo-moo. Deretter gikk vi til Gulagmuseet som var veldig spennende. Og gjorde et sterkt inntrykk på oss. Så mye som fem og en halv million mennesker har vært ofre for disse leirene, der en og en halv million døde. Disse tallene er absolutt ikke endelige, og ringvirkninger som at folk som har omkommet som følge av at andre har blitt tatt til en leir ikke er registrert, i tillegg til barn og andre familiemedlemmer. Vi fikk et godt innblikk i grusomhetene som ble utført og hvordan dette var en del av det sovjetiske samfunnet. Etter museet tok vi en siste tur til Arbat og praktiserte pruteevnene våre. Vi er ganske sikre på hvem vi har fått nedarvet prutegenet vårt fra, og utviklingen er brutal når vi går fra å være to hyggelige hengivne, naive turister til to pristyranner som ikke gir seg før prisen er i vår favør (tror vi). Vi fant ut at trikset, når selgerne later som de har gitt sitt siste tilbud, er å gå mot døra og sakte strekke seg mot håndtaket. Det slår ikke feil, og før vi har rukket å åpne døra roper de vent og gir oss vår pris. Når vi sier ok, hever de prisen sakte men sikkert, til det blir en mellomting. Vi gikk til hostellet, hentet bagasjen vår og begynte å gå nedover mot en metro vi hadde fått anvist. Den viste seg å være mye lenger unna enn vi hadde trodd, og det er ikke den enkleste oppgaven å bære 20 kilo med bagasje fordelt rundt på kroppen uten sikt til bakken en skal tråkke på, som forøvrig er islagt. Vi fant metroen, bokstavelig talt presset oss inn i vogna vi håpet gikk riktig vei når den kom. Der stod vi i 20 minutter og jeg var ikke langt unna en eller annen form for sammenbrudd, der jeg stod trykket inn i et hjørne, overopphetet og med all bagasjen på meg. Vi kom ut av metrostasjonen i god behold og fikk øye på Komsomolskaya stasjon, som toget vårt skulle gå fra. Det var et vakkert bygg, stappet med reiseklare mennesker. Vi var ute i god tid, 2 timer før toget skulle gå. Vi var ikke klare for en reprise av Paris, da vi var 2 min for sen til toget og måte vente en hel dag til neste tog gikk, i tillegg til at vi var blitt skremt av skrekkhistorier om tog som går før tiden ect. Vi brukte en stund på å spørre ulike mennesker, militære, stasjonsvakter, konduktører om hvor toget skulle gå fra, og var utrolig lettet da vi var sikre på hvor og når det skulle gå, og kunne sitte i ro og lese en stakket stund. Da klokken nærmet seg ti over ni, tok vi sakene på ryggen og spenningen steg betraktelig. Da vi kom ut på perrongen og så toget, gikk det opp for oss at vi endelig skulle få drømmen vi har hatt i hele høst og enda lenger tilbake, til å gå i oppfyllelse. Supergira småløp vi langs hele toget, for å komme oss til vogn 4; vårt nye hjem. Vegard valgte å gå baklengs inn i toget, og vi fant kupe 17-20. Vi har jo vært svært spente på hvem vi skal bo med og treffe på toget, og da vi fikk plassert oss på inn i kupeen, ble vi møtt av smilene til to russiske kjemper som satt rett ovenfor oss. Kupeene er ganske små, det er akkurat plass til å sitte i nederste seng, som er sofa om dagen, når den øverste sengen er nedslått. Ved vinduet er et bord og på gulvet ligger sekkene og bagasjen. Det er overraskende nok en tv her, som vekselvis viser 6 timer lange gamle russiske spillefilmer og det beste popen hadde å tilby tidlig på 90-tallet. Ingen av våre bofeller kan noe som helst engelsk, noe som skuffet oss litt, siden vi hadde håpet å kunne lære mer om den russiske kulturen ved å snakke med dem. Etter som vi har tilbrakt en del tid med dem, innser vi at vi antageligvis ikke ville fått særlig mye intelligent ut av dem uansett. Det vi vet er at han ene, den største av dem, enten var et barn i Murmansk, eller har et barn der. Han skal også til Irkutsk og har familie der i tillegg til at han fisker 2 meter store fisk der. Han andre skal til Vladivostok og har de største mannepuppene vi har sett. Han er den som elsker popmusikk mest av dem og har vekket oss begge de foregående morgenene med unormalt høy musikk, gjerne mens han selv står i gangen og titter ut av vinduet. Kupeen vår går under navnet Discovogna. Den første timen på toget var vi begge ganske satt ut, det veldige mange inntrykk på en gang og alt skjedde veldig fort fra vi kom til stasjonen og toget dro fra Moskva. Vi gikk gjennom toget, fant spisevogna og vognene uten vegger mellom sengene. Der luktet det grusomt allerede før toget kjørte fra stasjonen, og jeg vil ikke tenke på hvordan det er der nå. Vi gikk til vognen vår og delte et kveldsmåltid med mannen fra Irkutsk. Det var god stemning og vi begynte å venne oss til livet på toget. Vi lærte hva alt på bordet heter på russisk og han viste oss triks, der han slukte et egg helt uten å tygge pluss en trekantet kremost. Det forklarte mye. Vi fikk også pluss i margen av Boska, som er damen som har kontroll over vognen vår, da vi brukte våre nylærte gloser og spurte om bestikk og når det var mat. Resten av kvelden brukte vi på å gestikulere med naboene våre og lese. Det er ganske deilig å sove her, vuggingen fra toget er dyssende og det er utrolig fint å ligge og titte ut av vinduet på det mørke landskapet som fyker forbi mens øynene venner seg til mørket, helt til de glir igjen og en sover i mange timer. Neste morgen våknet vi til blå himmel og sol og det var litt av et syn, der landskapet er omtrent helt flatt, med noen sykt høye trær i klynger rundt omkring. I starten av turen var det bartrær, som nå er skiftet ut med bjørketrær. Stadig vekk farer vi forbi større eller mindre landsbyer. Husene er ganske små og likner bittesmå låver. Det stiger røyk opp av pipene og ett og annet menneske er ute på sparken sin pakket godt inn i pelskåpe. Det ser riktig så idyllisk ut, og vi føler vi kjører gjennom landskapet i "Tre nøtter til Askepott". Hittil har vi inntatt alle måltider i kupeen vår, gjerne samtidig som de to store mennene. De er veldig på å tilby oss det de spiser, og vi gjør jo så klart det samme tilbake. Vi ble nettopp tilbudt en av fire stinkede tørkede fisker som blir solgt på stasjonene, vi takket høflig nei takk. Ellers sentrerer dagene seg om noen litt andre problemstillinger enn for bare en uke siden, disse er; skal jeg sove mer, skal jeg lese mer, skal jeg titte ut av vinduet eller skal jeg spise/drikke noe. For øyeblikket går reisen vår under navnet restitusjonsreisen, vi har en liten pause fra dannelsen, og vi setter stor pris på å ikke ha annet valg enn å slappe av. Vi har et hav av bøker med oss og vi liker å kalle dem ”balsam for sjelen” og ofrer gjerne en sår rygg for disse. Toget stopper i de største byene, og vi har hittil vært rundt stasjonsområdet i Balyezino, Perm, Yakiterinburg, Omsk, Barabinsk, Novosibirsk og noen fler. Stasjonsbygningene er utrolig fine, i ulike pastellfarger og med lysekroner og utsmykninger. Om dagen blir vi møtt av krokbøyde koner og menn som nærmest kaster varene sine etter oss, og om kvelden er det så sinnsykt kaldt at det er så vidt det er mulig å holde kameraet for å ta et bilde. I Barabisnk kom vi i snakk med en mann kalt Andrei, som solgte ting på stasjonen fordi han ikke fikk noen bedre jobb. Han var myntsamler og ble veldig glad for noen norske kroner. Disse avstigningene er fine avbrekk i en ellers ganske rolig tilværelse. Det eneste problemet er at en ganske stram eim som ikke blir bedre med tiden har satt seg i vogna og spesielt i kupeen. Istad kom Boska inn mens hun rengjorde og var tydelig overrasket over lukten her inne. Jeg er veldig glad de to mennene holder seg mest mulig i ro, og jeg er meget overrasket over at det er mulig å produsere så mye lukt på så kort tid bevege seg. Når det kommer til tiden, både ukedag, dato og klokkeslett, er vi ganske desorienterte og har nok tenkt til å fortsette med det. For øyeblikket er det omtrent umulig å vite hva tidene er lokal tid. Hadde det ikke vært for den smarte Ipoden min hadde vi ikke hatt sjans til å følge med. Toget følger Moskva-tid, som er to timer foran Norge. Men på stasjonene er det lokal tid. Så når vi skal gå av i Irkutsk er klokken 01:16 i Moskva tid og 06:16 i Irkutsk. Det betyr at vi mister en natt og kommer til å bli om mulig enda mer døgnville. Men da har vi også krysset alle tidssonene vi skal, for både Ulan Bator og i Beijing er 7 timer foran Norge. Det er ganske spesielt å krysse tidssonene på denne måten. Solen går ned når klokken er rundt 14 sånn vi føler det fra Norge, men egentlig er den gjerne rundt 17 her. Solnedgangene er nydelige, solen er illrød og gigantisk, før den går ned og det blir stjerneklart. Det virker som de fleste på toget følger sin egen rytme, siden noen kom på i Moskva og følger den klokken, mens andre har kommet på senere og følger sin tid. Toget er helt fullt, og vi er de eneste turistene, i vår vogn hvertfall. Temperaturen har steget enda mer her inne og er nå på 35 grader, Vegard går i shorts og jeg i singlet for å slippe å svette i hjel. Nå har vi en natt til på toget før vi går av i Irkutsk natt til tirsdag Moskva tid. Der skal vi være en dag, før vi drar til Listvyanka for en eller to netter og så til Irkutsk for å dra videre på juleaften.

Bilder kommer etterhvert, USB-kabelen til kameraet streiker for tiden. Men kan avsløre at fargekomboen på jakke og sko er neonrosa og ulike lillafarger på skoene. Gyselig :)

Skrevet av cba007 16:02 Arkivert i Russland

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Så spennende reise! Håper veldig på bilder av jakke og sko!!! :P

fra JoannaCecilieSol

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint